11. mar, 2021

Hvorfor er det viktig for en oppdretter å se objektivt på sin egen hunds mentalitet:

Alle føler vi vel at vi har verdens beste hund og det har vi og naturligvis. Men når man er oppdretter så er det viktig å kunne se objektivt på sine egne hunder, for ingen hund er perfekt, alle har feil og mangler, noen mer enn andre. Og allikevel er de verdens beste hund, men kanskje ikke en avlshund. For mentaliteten til hunden har mye å si i avl, redsler er arvelige, redde tisper påvirker også et valpekull negativt. Så har du ei tispe med redsler, så kan dette arves ned genetisk, men hun kan også påvirke valpekullet negativt i valpekassen ved at de blir påvirket av hennes redsler, altså miljømessig påvirkning. Her er det viktig å være ærlig med seg selv og da også angående hundenes svake sider. En annen ting vi mennesker er flinke til er å ha unnskyldninger for at hunden er sånn og sånn. Den ble skremt av et menneske en gang, så derfor er den redd for alle mennesker. Den hørte et smell engang, så derfor er den lydberørt, den ble tatt av en hund, så derfor er den redd for alle hunder, den knurrer på mennesker fordi det var et menneske som var ufin med den, den liker ikke å være på utstilling fordi det var en dommer som var ufin/voldsom mot den. Og det er jo sant, de kan bli påvirket av hendelser i livet sitt. Men så er det noe som heter avreagering og her ser vi stor forskjell. Noen hunder kommer seg gjennom livet, rister ting av seg på en helt fantastisk måte og det imponerer meg. Noen hunder henger ser opp i ting, har dårligere avreagering og lider mer hvis det skjer dem noe. Det er derfor man må se hva man har, hvordan er hunden min, hva er min hunds svake og negative sider og så må vi veie om er den for svak til avl, har den noen svakheter men kan avles mot en sterk motpart, har den lite svakheter og bør absolutt avles på? Men vær så snill å vær objektiv på egen hund når du er oppdretter, vi har selv tatt ut hund av vår avl på grunn av mentale svakheter som vi ikke ønsket og det går fint, hunden har et supert liv, den ble bare ikke avlshund. Man blir kanskje ikke rike av å tenke slik, men det er heller ikke målet, det er jo å jobbe for å få frem rasen vår på en best mulig måte. Det å være oppdretter går hele tiden på å ta valg, den perfekte hunden finnes ikke, men ikke glem den mentale biten, det er denne mentaliteten hver enkel valpekjøper skal leve med 15 år frem i tid.

Bilde av Bella og Jørgen ❤